tirsdag 26. januar 2010

Modernisme og modernitet

Livet, som til enhver tid, selv når det er på det kummerligste, bærer alle muligheter i sig, som det tørre og uanselige frø gjør det. Ingen ser dem. Men de er der.

Cora Sandel har rett i det hun sier, og måten hun sier det på er fantastisk. Som hun skriver, så bærer alle liv en mulighet. Personlig tolker jeg først dette til at det er underforstått at alle har en mulighet til å finne lykke.

Lykke er forskjellig fra menneske til menneske, og det kommer veldig an på hva slags personlighet du har. Noen er optimister og for dem kan lykke være alt fra at du kom deg gjennom en natt uten å våkne, til at du fikk en 5-er på den siste RLE-prøven. For andre kan det være annerledes. De trenger kanskje en kjæreste, en stor drøm oppfylt eller at du overlevde noe du gruet deg til.

Cora Sandel sammenligner mulighetene i livet med et frø som vokser, og med dette er det mulig hun mener at alle mennesker har en mulighet til å vokse. I dette tilfellet tror jeg hun mener vokse som i å bli mer voksen. Å vokse og "springe ut som en blomst fra et frø", for å si det sånn.

Jeg må si at min skriving ikke er helt på topp i dag, det er ikke lett å skrive når man ikke får med seg hva man skriver. Uff.

onsdag 20. januar 2010

Ord om å holde ut

Ord om å holde ut

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Tore Elias Hoel, fra diktsamlinga Å fange en hval, 1979

I dagens opplegg leste jeg diktet ”Ord om å holde ut” av Tore Elias Hoel, fra diktsamlingen hans Å fange en hval som ble gitt ut i 1979. Overskriften er ganske åpen, for hva er det vel man ikke må holde ut?

Da jeg leste dette diktet noterte jeg i tillegg tankene mine til det jeg leste. Jeg tenkte først at Hoel forteller hva man assosierer med de forskjellige gruppe menneskene. Når vi tenker på amerikanere tenker vi på krig, våpen og EDB. Nordmenn og fjell hører sammen, og samer blir assosiert med snø.

Hva kan det være han snakker om? Er det kjærlighet. Er det krig? Er det jobb? Har han en affære, har han mistet en venn, familiemedlem eller hunden sin? Det kan være så mye! Folk snakker om å holde ut i alle sammenhenger, du må aldri gi opp og du har rett til å tro at alt er mulig.

Mine første tanker utviklet seg videre til det som foregår i dag. Krig, naturkatastrofer og faenskap. Diktet ble skrevet i 1979, så har den ikke så mye med i dag å gjøre. Allikevel kan den lett sammenlignes med dagens handlinger, fordi uansett hvor mye vi prøver er verden nesten alltid lik. Det er krig her, naturkatastrofer der, noen er forelsket, noen er deprimert.

Diktet generelt handler som sagt om det å holde ut, aldri gi opp og tro at alt er mulig. Jeg tenker at dikteren var enten deprimert og/eller forelsket da han skrev dette diktet. Man kan lett blir deprimert av kjærlighet, så det er en stor sjanse for at det kan være det. Hva vet man egentlig?

tirsdag 19. januar 2010

Skrive ditt, skrive datt

Jeg savner å skrive noveller, historier, fortellinger og generelt egentlig mine egne tanker! Derfor syns jeg det nye opplegget i norsken passer veldig bra, og morsomt som det var sa jeg, tidligere samme dag vi fikk vite om opplegget, til en venninne at jeg skulle ønske vi kunne bare sitte og skrive litt i norsktimene. Bare sitte og skrive det vi ville og hvilken sjanger vi ville. Og det er akkurat det vi skal nå!

Vi har mange sjangre å velge mellom, men vi kan bare velge to, der en sjanger er til nynorsk og en sjanger er til bokmål. Dessverre kan man ikke velge to skjønnlitteraturtekster, men sånn er det bare. Jeg vil skrive novelle på bokmål og artikkel på nynorsk.

Hvorfor?

Fordi, som sagt i første setning, så savner jeg å skrive blant annet noveller, ettersom jeg var veldig interessert i det i en lang periode, men siden vi stoppet å skrive det på skolen fikk ikke jeg gjort det noe særlig hjemme heller. Det hendte at jeg gjorde det på skolen når jeg kjedet meg, men nå skjer det aldri lenger. Derfor velger jeg å skrive novelle(r) på bokmål.

Artikkel på nynorsk er vel egentlig bare fordi det er det enkleste å skrive i noen tilfeller og da kan jeg fokusere mer på språket i stedenfor å konsentrere meg 100% på innholdet. Så klart skal man jo også her skrive et bra innhold, men det er enklere å legge frem fakta enn å sette sammen en fortelling med en bra spenningskurve.

That's me!