tirsdag 26. januar 2010

Modernisme og modernitet

Livet, som til enhver tid, selv når det er på det kummerligste, bærer alle muligheter i sig, som det tørre og uanselige frø gjør det. Ingen ser dem. Men de er der.

Cora Sandel har rett i det hun sier, og måten hun sier det på er fantastisk. Som hun skriver, så bærer alle liv en mulighet. Personlig tolker jeg først dette til at det er underforstått at alle har en mulighet til å finne lykke.

Lykke er forskjellig fra menneske til menneske, og det kommer veldig an på hva slags personlighet du har. Noen er optimister og for dem kan lykke være alt fra at du kom deg gjennom en natt uten å våkne, til at du fikk en 5-er på den siste RLE-prøven. For andre kan det være annerledes. De trenger kanskje en kjæreste, en stor drøm oppfylt eller at du overlevde noe du gruet deg til.

Cora Sandel sammenligner mulighetene i livet med et frø som vokser, og med dette er det mulig hun mener at alle mennesker har en mulighet til å vokse. I dette tilfellet tror jeg hun mener vokse som i å bli mer voksen. Å vokse og "springe ut som en blomst fra et frø", for å si det sånn.

Jeg må si at min skriving ikke er helt på topp i dag, det er ikke lett å skrive når man ikke får med seg hva man skriver. Uff.

Ingen kommentarer: